Foto: Jonathan Ekström
I møte med en bibeltekst, kan vi av og til oppleve at vi ikke forstår betydningen av det som står skrevet. Noen syns dette kan være problematisk eller vanskelig å forholde seg til. Jeg har hørt det sagt: Det er ikke de versene jeg ikke forstå, som gjør det vanskelig for meg, men det er de jeg forstår. Jeg tror det er noe veldig sant i det.
I 1. Johannesbrev kan vi lese ord fra den gamle apostelen til hedningekristne i den tidlige kirken. Her er det mange klare ord. Han skriver blant annet:
Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham, 1. Joh 2,15.
Verden betegner her ikke universet eller skapningen som er framgått av Guds hånd. Dypest sett er det heller ikke snakk om menneskene i verden. Med verden menes her en makt som står Gud i mot. Det er de gudfiendlige kreftene som får mennesker til å vende Gud ryggen.
Å elske verden er å ha hjertet sitt bundet til det som står Gud i mot. Dersom jeg har hjertet mitt i verden, vil verden fylle hjertet mitt. Da er det ikke plass til Jesus lenger. Da kan ikke Faderens kjærlighet bli værende i meg. Det er et: Enten – eller, altså.
Johannes sier også at vi ikke skal elske de ting som er i verden. Det er ikke det at tingene er syndige eller onde i og for seg. Det er begjæret, menneskets ha-galskap, som fører til at det som er godt, blir noe ondt. Det er forståelig, men samtidig vanskelig, fordi det treffer meg.
Dersom jeg har hjertet mitt i verden, vil verden fylle hjertet mitt. Dersom jeg har hjertet mitt i tingene, vil tingene fylle hjertet mitt. Dersom vi lever i lyset fra Gud med hjertet vårt, da vil lyset fra Gud og Hans kjærlighet fylle hjertet vårt. Da har vi en kraft i oss – i vårt hjerte – til å elske Guds tapte sønner og døtre i verden. – Det er noe helt annet!
Skriveplassen 