Når Gud taler lys inn i et menneskes liv…

Da Gud skapte verden, skapte han ved at han talte verden fram. Det står i begynnelsen av 1. Mosebok at jorden var øde og tom. Inn i denne tomheten talte Gud, og ting begynte å skje. Gud sa: Bli lys! – og det ble lys. Dramatikken i det, er overveldende. Det er enorme forskjeller på mørke og lys.

Gud er en Gud som taler. Og det Gud taler, blir virkelighet. I salme 33,9 står det: … Han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der. Etter skapelsen, fortsatte Gud å tale. Han talte til Moses. Han talte gjennom Moses og profetene. Han talte ved og gjennom sin Sønn Jesus Kristus. – Og, han talte gjennom sine apostler. Gud har vitner som han taler gjennom i dag også; Kvinner og menn som bærer fram Bibelens vitnesbyrd om Jesus. Og så er det sånn at Guds Ord er det samme i dag, som da han talte verden fram. Paulus sier at troen kommer av forkynnelsen som vi hører … – ser vi skaperkraften i Ordet om Jesus?

Også i dag taler Gud lys inn i verden. Han taler lys inn i menneskers liv. Når Paulus, i Galaterbrevet, snakker om hvordan han ble frelst, snakker han om Guds nåde og Guds initiativ. Han snakker om at Gud etter sin gode vilje besluttet å åpenbare sin Sønn i meg (Gal 1,16). Snakk om å slå på lyset!

Herren er Gud, han lot det bli lyst for oss… står det i salme 118,27. Når Gud taler lys inn i et menneskes liv, gjør han det ved å åpenbare sin sønn, Jesus, for oss. Han viser oss at det Jesus gjorde da han døde på korset, er nok for at vi skal bli frelst. For meg er det oppbyggelig å tenke på at Gud kan gjøre det, selv om det er «øde og tomt». Slik som Gud talte lyset inn i verden en gang for lenge siden, kan han også tale sitt lys, Jesus, inn i et menneskes liv i dag.

Reklame

Å vitne om noe større enn seg selv

På norsk har vi et uttrykk som heter: Å være seg selv nok. Uttrykket vekker ikke umiddelbart positive vibber. Vi tenker selvtilfredshet og selvsentrering, og ikke ha øyne og tanke for de andre. Men sannheten er vel den at vi ofte og på mange måter faller i denne grøfta selv: Vi er oss selv nok. Vi kretser rundt oss selv og våre nære ting: Karrieren min, familien min, fremtiden min, helsen min etc.

bildet er hentet fra: misjonsforbundet.no

Jeg jobber for tiden med Paulus brev til galaterne. Her er det en setning i slutten av det første kapittelet som jeg gjerne vil dele. Det står i vers 24 og det er Paulus som sier det: … Og de priste Gud for meg…

Paulus skriver om hvorfor han er apostel, og hvorfor hans ord har autoritet som Guds Ord. Han forsvarer evangeliet. Han skriver om de kristne judea, som hadde hørt om at han som før forfulgte kristne, nå selv var blitt kristen og forkynte om Jesus.  Resultatet ble ikke et knefall for Paulus, selv om historiens hans er imponerende nok. Resultatet ble at Gud ble priset!

Og jeg tenker: Er livet mitt sånn at Gud blir priset på grunn av meg, – eller er jeg mer opptatt av å få tilhengere selv? Vitner livet mitt om noe større, – eller peker jeg bare på meg selv?

Som kristne er vi kalt til å leve et liv til Guds ære. Det kan vi ikke gjøre om vi er oss selv nok.