Erfart kjærlighet

Bildet hentet fra lillesandfrikirke.no

Bildet hentet fra lillesandfrikirke.no

Det er noe med å erfare Guds kjærlighet i livet. At han elsker meg og har omsorg for meg. At han vil meg mitt beste. I 2. Tess 3,5 skriver Paulus: Må Herren lede deres hjerte fram til Guds kjærlighet og Kristi tålmod! Erfart kjærlighet gjør noe med min egen evne til å elske. Den som har erfart kjærlighet, har lettere for å elske.

Menneske er kronen på Guds skaperverk. Gud har satt sitt bilde på oss. Et sted sier Jesus at vi skal gi keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds. Det var den gangen det var noen som viste han en mynt med keiserens bilde på, og spurte om det var lov å betale skatt til keiseren. Mynten bar keiserens bilde og du bærer Guds bilde. I utgangspunktet hører du til i fellesskapet med Gud. Du er elsket av Ham, som hans skapning som bærer hans bilde. Hvordan elsker Gud deg? I Rom 8,5 sier Paulus: Gud viser sin kjærlighet til oss, ved at Kristus døde for oss mens vi enda var syndere. Her ser vi Guds kjærlighet “brettet ut”. Det er om å gjøre for han at du og jeg skal få være hos han, og så sender han sin sønn i døden for oss, for å ta bort det som hindrer oss i være sammen, synden. Det handler om nåde. Det handler om at Gud, i sin kjærlighet og medlidenhet, handler mot oss på en ufortjent måte. Gud elsker oss, men på grunn av synden, så kan han likevel ikke ha fellesskap med oss uten at vi blir frelst, uten av syndeproblemet blir gjort noe med. Og så griper han selv inn og gjør noe med problemet. Det er kjærlighet. I 2. Tess sier ber Paulus om at hjertet må ledes fram til denne erkjennelsen. Gud lar meg erfare sin kjærlighet i dypet av min person. Bakom følelser, bakom fornuft, i dypet av mitt indre: Jeg er elsket av Gud i himmelen!

Og så skjer det noe med et menneske som har erfart Guds kjærlighet slik. Vi elsker fordi Han elsket oss først… sier apostelen Johannes (1 Joh 4,19). Fordi vi har mottatt kjærlighet fra Gud, kan vi selv elske Gud og vår neste. Den kloke, svenske presten Bengt Pleijel skriver noe om dette:

Vi elsker, skriver Johannes. Vi gjør det. Med undrende lykke konstaterer han at det er slik. Det er mulig å komme lengre enn til “meg syndige menneske som har krenket deg”. Det finnes et liv på den annen side av syndsbekjennelse. Det skjer noe som gjør at vi kan si: Vi elsker. Hva er det som skjer? Vi elsker fordi han elsket oss først. Vi elsker ikke lenger fordi vi må elske. Vi elsker fordi vi er elsket. Og fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter. Han kom først. Han fant veien fra til oss der vi gikk bundet og forknytt. Hans kjærlighet løste oss. Han tok fra oss det vi kalte kjærlighet og skjenket seg sin i stedet. Nå kan vi vitne om at det finnes en Guds kraft i verden som driver fram kjærligheten. Denne kraften møter oss i evangeliet om Jesus.