Hvem er Jesus?

Vi har akkurat feiret jul. Vi har feiret at Jesus ble sendt til jorda, født i en stall i Betlehem. Født fordi han skulle være verdens frelser. Født for oss. Men hvem var han egentlig? – Hva slags spørsmål er det? Han var jo Guds sønn, Gud lik. Det var Gud som ble menneske i Jesus Kristus.

Jeg har snakket en del med Jehovas vitner. De er uenige i dette. De tror ikke Jesus er Gud. De tror ikke på treenigheten. Når jeg har arbeidet med dette, har jeg oppdaget at de ikke er alene. Det finnes også noen som er ganske aktive på bloggfronten som hevder et syn på dette som ikke er klassisk kristent. De kan si noe sånn som: Jesus er ikke Gud. Han er Guds første skapning. Han er Guds sønn eller guddommelig, men Gud er han ikke.

Det ville ta altfor stor plass å skulle gå inn på alle de stedene i Bibelen som viser oss at Jesus er Gud, sammen med Faderen og Ånden, men jeg vil si litt om en tekst som på mange måter er knyttet til julen, Johannesevangeliets kapittel 1.

Joh 1,1 på gresk

Joh 1,1 på gresk

I begynnelsen var ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til … Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss. Og vi så han herlighet, en herlighet som en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet … Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham. (Joh 1,1-3.14.18)

Det er vanskelig å lese disse linjene uten at de gir oss et glimt av En som lang overgår sfæren for det rent menneskelige, én som til og med står over englene. Ordet, eller logos som det står på gresk, var i begynnelsen, var hos Gud og var Gud. Ordet skapte alle ting. Det finnes ikke noen ting som eksisterer, som ikke Ordet har skapt. Man kan vanskelig forestille seg noen som er høyere.  Jehovas vitner vil oversette vers 1 noe annerledes. De vil oversette: ordet var en gud. Det er ingen god oversettelse, og det går an å lese veldig mye god litteratur som tilbakeviser en slik oversettelse. Jeg vil ikke gå inn på dette her, men heller konsentrer meg om den første frasen i det første verset, for her ligger det en nøkkel til å forstå hvem det er vi har å gjøre med.

Nøkkelen er formen ordet «var» har. På greske, som Johannes brukte når han skrev, er ordet en. Det er et tidløst ord – det betyr at det peker på noe som eksisterer før nåtiden uten referanse til et tidspunkt der det begynte å eksistere. Man kan flytte «begynnelsen» så langt bakover man vil, og like fullt «er» Ordet. Derfor er Ordet evig, tidløst. Ordet er ikke en skapning som begynte å eksistere «i begynnelsen», for han er forut for begynnelsen.

På dette punktet er Johannes veldig nøye med språkbruken. Gjennom det som følger kontrasterer han omhyggelig Ordet og alle andre ting. Han gjør det ved å konsekvent bruke en om Logos, Ordet, og ved konsekvent å bruke et total annet verb når han snakker om alle andre ting. Dette andre ordet er egeneto, som betyr «å bli» eller «å begynne å eksistere». Det blir brukt om døperen Johannes i vers 6, om verden i vers 10 og om Guds barn i vers 12. Bare når vi kommer til vers 14, bruker Johannes egeneto om Ordet, og det er når ordet «ble kjød». Dette referer til et bestemt tidspunkt i tiden, inkarnasjonen, og viser til fulle Johannes intensjon med å bruke kontrasterende verb.

Johannes er ikke alene om dette. Jesus kontrasterer på samme måte Abrahams egeneto med sin egen evige eksistens i Johannes 8,58. Salmisten kontrasterer skapelsen av verden og Guds evige eksistens i Salme 90,2 (Septuarginta) ved å bruke de samme verbene som vi finner i Johannes 1,1. Det er vel neppe tilfeldig?

Julens glade budskap er at det er født en frelser for oss, Jesus. Han er sann Gud og sant menneske. Og slik måtte det være skulle vi kunne bli frelst. Hvorfor? Kirkens gamle lærere har svart slik: «Et menneske måtte han være for å kunne lide og dø. Men da ingen som bare er et menneske kunne bære menneskeslektens synd og Guds vrede og lovens dom, svare for den guddommelige rettferdighets krav og overvinne døden, djevelen og helvete – så måtte han også være sann Gud.»

Gjestfrihet

Har du lagt merke til at ordet gjestfrihet er nevnt i Bibelen? Det er en av de tingene Paulus sier skal kjennetegne en som skal være eldste i menigheten (Tit 1). Han sier også til de kristne i Roma, at det er noe de skal legge vinn på (Rom 12).

Abrahams gjestfrihet av Andrei Rublev

Abrahams gjestfrihet av Andrei Rublev

Det er ikke mange dagene igjen til jul. Vi skal feire at Gud ble menneske og gjestet verden. I Johannesevangeliet 1,14 står det at Ordet ble kjød, og tok bolig i blant oss. I den greske grunnteksten står det egentlig at Ordet ble kjød og teltet i blant oss. Tankene går da til det gamle testamentet og til et annet telt, nemlig tabernaklet. Da Israelsfolket var på vandring i ørkenen i førti år, hadde de med seg tabernaklet, et telt som var Guds bolig midt i blant dem. Han var med dem på ferden, ja han bodde med dem. I tabernaklet kunne folket møte Gud.

Jesus har slått sitt telt opp midt i blant oss. I ham kan vi møte Gud. Gud er oss virkelig nær i Jesus Kristus. I Jesus lukkes vi inn i fellesskapet med Gud i himmelen og hos Jesus er det rom for alle som vil komme. Han har rom nok for alle, og han har rom nok for hele meg. Dersom vi følger Jesus da han ble eldre, ser vi at dette var noe han levde ut. Han møtte folk, han rommet folk, og han innlemmet stadig nye i sitt fellesskap. Gjestfrihet.

Det er fint å bli invitert hjem til noen. Det kan være godt å komme til et dekket bord. Men gjestfrihet handler om noe mer enn det. Det handler om å romme andre mennesker. Er det rom for andre i mitt liv, eller er jeg så full av meg selv, at jeg ikke har plass til andre?

Gjestfrihet er et honnørord i Bibelen. Det er noe vi skal legge vinn på. Mesteren selv er vårt forbilde her. Hadde ikke han vært gjestfri, var det ingen av oss som kunne kalle oss Guds barn. Gjestfrihet er evangeliet i praksis.

Modeller

En mann har sagt: Vi er flinkere til å følge et mønster eller et forbilde enn vi er til å virkeliggjøre en regel eller et prinsipp. Jeg tror han har mye rett i det. Det er lite som taler så mye som et godt eksempel.  Vi har ting vi tenker at vi burde ha gjort. Vi har prinsipper og normer som vi ønsker å leve opp til, men det kan være så utrolig vanskelig. Og så spør vi kanskje oss selv: Er det i det hele tatt mulig?

Jeg tenker for eksempel på det å skulle være en kristen familie. En familie der Jesus har en naturlig plass i fellesskapet av barn og voksne, en familie der barn og voksnes åndelige liv blir tatt på alvor. Det er et ideal, men er det gjennomførbart? Flere har sikkert prøvd å få det til. Men hvordan balanserer man egentlig mellom bleieskift, skriking,  nattevåking, husrot, måltider … og etterhvert skole og ulike slag av fritidsaktiviteter som stor og liten skal være med på? Ja, og så har jo foreldrene jobb … den skal jo også skjøttes. Hvordan skal vi få plass til Jesus i alt dette? Vi vet jo som oftest hvordan vi skulle ønske det var, og teoriene og idealene har vi nok. Men hvordan gjennomfører vi det i praskis? Er det i det hele tatt mulig? Tenk om vi hadde hatt noen modeller. En familie som lå noen år før oss i løypa, som vi kunne lære av. Som sa og viste oss: Sånn gjør vi det! Vi kunne ha trengt det. Det hadde vært veldig bra.

Nok familie så langt. Hva med vårt personlige forhold til Gud, og hva det skulle bety for livet vårt her i verden? Har vi modeller som kan vise oss vei her?

Bildet er hentetn fra www.erikring.dk

Bildet er hentet fra http://www.erikring.dk

Det er snart jul. Vi feirer at Gud ble menneske i Jesus Kristus. Han som var i Guds skikkelse, var Gud lik, han steg ned fra sin høye himmel, og ble en av oss. Han gav avkall på himmelen. For å frelse. For å møte oss der vi var, eller der vi er. Et forbilde? Vi kan ikke frelse andre, slik som han gjorde. Men jeg tror at mennesker som følger Jesu eksempel, og gir avkall på noe, lettere får delt de gode nyhetene om Jesus med andre. Livet med Gud, er livet blant mennesker. Når vi møter Jesus og det han har gjort for oss, ser vi det.

Vi trenger modeller. Både når det gjelder familieliv og når det gjelder vårt personlige forhold til Gud. Mennesker som kan modellere et liv for oss. Kanskje familielivet nettopp er et godt sted å leve i fellesskap med Gud? Kanskje vi ikke skal skille de to fra hverandre, men heller se at nettopp gjennom de som Gud har gitt meg, så møte han meg og kaller meg til å leve i etterfølgelse av Jesus.

Adventsbetraktninger

Advent betyr “komme”. Mange tenker kanskje at det betyr “vente”? For så vidt så er jo adventstiden en ventetid. Vi venter på jul. Men først og fremst så venter vi på Han som kom – en gang for over 2000 år siden. Han som er verdens frelser, Jesus Kristus.

Advent har også framtidsaspektet ved seg. En gang skal Jesus komme igjen til jorden. Vi som tror på Jesus, venter på den dagen også.

Et tredje aspekt ved adventstiden, er Han som kommer til oss – i dag. Jesus er ikke bare en som kom en gang for lenge siden, og som en gang skal komme igjen. Han ønsker å komme til den enkelte av oss i dag. Det vil jeg skrive litt mere om.

IMG_8901

I Matteusevangeliet kapittel 21, kan vi lese om da Jesus red inn i Jerusalem. Dette er en påsketekst, men den blir også brukt i adventstiden. Her kan vi lese: Si til Sions datter: Se din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel, på trelldyrets fole. Her er det det lille til deg, som vi kan legge merke til. Kongen, Jesus, kommer til deg. Han kommer ikke bare til jorden, eller til det stedet der vi bor, nei han kommer til deg. Stanser opp foran deg. Vil ha noe med deg å gjøre. Vi finner noe av det samme i juleevangeliet i Lukas 2. I dag er det født dere en frelser. Her er det det lille ordet dere som gjør hele forskjellen. Han kom ikke bare for alle de andre. Han kommer til deg … for dere. Hva betyr det for mitt liv i dag? Hva betyr det for din adventstid at det som skal komme, han som skal komme, han kommer for dere og til deg?

Døperen Johannes blir omtalt i Jesajaboka. Det skulle komme en budbærer før Jesus. Han skulle rydde vei. Vi leser om han i begynnelsen av Markusevangeliets kapittel 1. Der finner vi setningen: Rydd vei for Herren. Dette er også et tema vi godt kan ta med oss i adventstida. Er det en ryddet vei for Herren inn i mitt liv denne adventstida? Eller er det noe som må ryddes bort, slik at det blir plass til han som jula handler om?

Disse to aspektene for adventstida, tenker jeg at det kan være godt å ta med seg: Jesus kommer til deg – i dag. Han stanser opp foran deg, og vil være sammen med deg. Hva vil du snakke med han om? Hva trenger du at dere snakker om? Og det andre: Er det en ryddet vei for Herren inn i livet mitt i dag, eller er livet mitt fylt med så mange andre ting, at det ikke er plass til Han?

Nok en blogg?

Da har nok en blogg sett dagens lys. Er det nødvendig, kan en kanskje spørre seg? Egentlig så er det vel ikke det. Verden klarer seg sikkert helt fint uten flere bloggere. Men samtidig, det kan jo være gøy å dele noe av det jeg går og tenker på. Når tanker blir til ord, kan de jo også være til nytte for andre.

Jeg håper skriveplassen kan være et sånt sted. Et sted der tanker blir til ord, ord som kan være til hjelp, nytte, opplysning, oppmuntring og kanskje også et lite korrektiv i ny og ne.

Vi får se. God lesning!