Maria Magdalena, Johannes, Peter og Tomas og de andre disiplene fikk møte den oppstandne Jesus, og livene deres ble forvandlet. De hadde vandret med Jesus i 3 år, og kjente til det han hadde sagt, de kjente til “læren”, de kunne noe om Jesus. Men det skjer likevel noe forvandlende med dem etter at de har møtt den oppstandne Jesus.
Tenk på Maria Magdalena. Tenk på den store forskjellen i livet hennes fra hun står gråtende utenfor den tomme graven, og tror noen har tatt den døde Jesus bort, til hun snur seg rundt og får se en levende Jesus. Vitnesbyrdet hennes blir fra da av: Jeg har sett Herren!
Har du og jeg en oppstått, levende Frelser? – Eller, er det med Jesus bare læresetninger og en historie om noe som skjedde i et lite land for 2000 år siden? Jesus har sagt at der 2 og 3 er samlet i hans navn, vil han være midt i blant dem. Levende, – tilstede sammen med oss. Jeg tenker at det er en ting og minne hverandre om når vi samles i kristne fellesskap og menigheter. Vi er ikke bare oss. Men vi har en levende Frelser som har sagt at han vil være sammen med oss og dele med oss av det som er Han.
I dag får vi ikke se Jesus legemlig. Men han kommer oss i møte gjennom vitnesbyrdet om han. Både det vi kan lese i Bibelen og det våre trossøsken deler med oss. Og vitnesbyrdet har liv i seg. I Johannesevangeliet 20,29 sier Jesus: “Salige er de som ikke ser, og likevel tror”. Jeg tror det er dette han snakker om. Johannes tilføyer i vers 31 at han skrev det han skrev for at: “Dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn”.
Skriveplassen 