Modeller

En mann har sagt: Vi er flinkere til å følge et mønster eller et forbilde enn vi er til å virkeliggjøre en regel eller et prinsipp. Jeg tror han har mye rett i det. Det er lite som taler så mye som et godt eksempel.  Vi har ting vi tenker at vi burde ha gjort. Vi har prinsipper og normer som vi ønsker å leve opp til, men det kan være så utrolig vanskelig. Og så spør vi kanskje oss selv: Er det i det hele tatt mulig?

Jeg tenker for eksempel på det å skulle være en kristen familie. En familie der Jesus har en naturlig plass i fellesskapet av barn og voksne, en familie der barn og voksnes åndelige liv blir tatt på alvor. Det er et ideal, men er det gjennomførbart? Flere har sikkert prøvd å få det til. Men hvordan balanserer man egentlig mellom bleieskift, skriking,  nattevåking, husrot, måltider … og etterhvert skole og ulike slag av fritidsaktiviteter som stor og liten skal være med på? Ja, og så har jo foreldrene jobb … den skal jo også skjøttes. Hvordan skal vi få plass til Jesus i alt dette? Vi vet jo som oftest hvordan vi skulle ønske det var, og teoriene og idealene har vi nok. Men hvordan gjennomfører vi det i praskis? Er det i det hele tatt mulig? Tenk om vi hadde hatt noen modeller. En familie som lå noen år før oss i løypa, som vi kunne lære av. Som sa og viste oss: Sånn gjør vi det! Vi kunne ha trengt det. Det hadde vært veldig bra.

Nok familie så langt. Hva med vårt personlige forhold til Gud, og hva det skulle bety for livet vårt her i verden? Har vi modeller som kan vise oss vei her?

Bildet er hentet fra http://www.erikring.dk

Det er snart jul. Vi feirer at Gud ble menneske i Jesus Kristus. Han som var i Guds skikkelse, var Gud lik, han steg ned fra sin høye himmel, og ble en av oss. Han gav avkall på himmelen. For å frelse. For å møte oss der vi var, eller der vi er. Et forbilde? Vi kan ikke frelse andre, slik som han gjorde. Men jeg tror at mennesker som følger Jesu eksempel, og gir avkall på noe, lettere får delt de gode nyhetene om Jesus med andre. Livet med Gud, er livet blant mennesker. Når vi møter Jesus og det han har gjort for oss, ser vi det.

Vi trenger modeller. Både når det gjelder familieliv og når det gjelder vårt personlige forhold til Gud. Mennesker som kan modellere et liv for oss. Kanskje familielivet nettopp er et godt sted å leve i fellesskap med Gud? Kanskje vi ikke skal skille de to fra hverandre, men heller se at nettopp gjennom de som Gud har gitt meg, så møte han meg og kaller meg til å leve i etterfølgelse av Jesus.

Reklame

Adventsbetraktninger

Advent betyr “komme”. Mange tenker kanskje at det betyr “vente”? For så vidt så er jo adventstiden en ventetid. Vi venter på jul. Men først og fremst så venter vi på Han som kom – en gang for over 2000 år siden. Han som er verdens frelser, Jesus Kristus.

Advent har også framtidsaspektet ved seg. En gang skal Jesus komme igjen til jorden. Vi som tror på Jesus, venter på den dagen også.

Et tredje aspekt ved adventstiden, er Han som kommer til oss – i dag. Jesus er ikke bare en som kom en gang for lenge siden, og som en gang skal komme igjen. Han ønsker å komme til den enkelte av oss i dag. Det vil jeg skrive litt mere om.

I Matteusevangeliet kapittel 21, kan vi lese om da Jesus red inn i Jerusalem. Dette er en påsketekst, men den blir også brukt i adventstiden. Her kan vi lese: Si til Sions datter: Se din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel, på trelldyrets fole. Her er det det lille til deg, som vi kan legge merke til. Kongen, Jesus, kommer til deg. Han kommer ikke bare til jorden, eller til det stedet der vi bor, nei han kommer til deg. Stanser opp foran deg. Vil ha noe med deg å gjøre. Vi finner noe av det samme i juleevangeliet i Lukas 2. I dag er det født dere en frelser. Her er det det lille ordet dere som gjør hele forskjellen. Han kom ikke bare for alle de andre. Han kommer til deg … for dere. Hva betyr det for mitt liv i dag? Hva betyr det for din adventstid at det som skal komme, han som skal komme, han kommer for dere og til deg?

Døperen Johannes blir omtalt i Jesajaboka. Det skulle komme en budbærer før Jesus. Han skulle rydde vei. Vi leser om han i begynnelsen av Markusevangeliets kapittel 1. Der finner vi setningen: Rydd vei for Herren. Dette er også et tema vi godt kan ta med oss i adventstida. Er det en ryddet vei for Herren inn i mitt liv denne adventstida? Eller er det noe som må ryddes bort, slik at det blir plass til han som jula handler om?

Disse to aspektene for adventstida, tenker jeg at det kan være godt å ta med seg: Jesus kommer til deg – i dag. Han stanser opp foran deg, og vil være sammen med deg. Hva vil du snakke med han om? Hva trenger du at dere snakker om? Og det andre: Er det en ryddet vei for Herren inn i livet mitt i dag, eller er livet mitt fylt med så mange andre ting, at det ikke er plass til Han?

Nok en blogg?

Da har nok en blogg sett dagens lys. Er det nødvendig, kan en kanskje spørre seg? Egentlig så er det vel ikke det. Verden klarer seg sikkert helt fint uten flere bloggere. Men samtidig, det kan jo være gøy å dele noe av det jeg går og tenker på. Når tanker blir til ord, kan de jo også være til nytte for andre.

Jeg håper skriveplassen kan være et sånt sted. Et sted der tanker blir til ord, ord som kan være til hjelp, nytte, opplysning, oppmuntring og kanskje også et lite korrektiv i ny og ne.

Vi får se. God lesning!