Har du lagt merke til at ordet gjestfrihet er nevnt i Bibelen? Det er en av de tingene Paulus sier skal kjennetegne en som skal være eldste i menigheten (Tit 1). Han sier også til de kristne i Roma, at det er noe de skal legge vinn på (Rom 12).
Det er ikke mange dagene igjen til jul. Vi skal feire at Gud ble menneske og gjestet verden. I Johannesevangeliet 1,14 står det at Ordet ble kjød, og tok bolig i blant oss. I den greske grunnteksten står det egentlig at Ordet ble kjød og teltet i blant oss. Tankene går da til det gamle testamentet og til et annet telt, nemlig tabernaklet. Da Israelsfolket var på vandring i ørkenen i førti år, hadde de med seg tabernaklet, et telt som var Guds bolig midt i blant dem. Han var med dem på ferden, ja han bodde med dem. I tabernaklet kunne folket møte Gud.
Jesus har slått sitt telt opp midt i blant oss. I ham kan vi møte Gud. Gud er oss virkelig nær i Jesus Kristus. I Jesus lukkes vi inn i fellesskapet med Gud i himmelen og hos Jesus er det rom for alle som vil komme. Han har rom nok for alle, og han har rom nok for hele meg. Dersom vi følger Jesus da han ble eldre, ser vi at dette var noe han levde ut. Han møtte folk, han rommet folk, og han innlemmet stadig nye i sitt fellesskap. Gjestfrihet.
Det er fint å bli invitert hjem til noen. Det kan være godt å komme til et dekket bord. Men gjestfrihet handler om noe mer enn det. Det handler om å romme andre mennesker. Er det rom for andre i mitt liv, eller er jeg så full av meg selv, at jeg ikke har plass til andre?
Gjestfrihet er et honnørord i Bibelen. Det er noe vi skal legge vinn på. Mesteren selv er vårt forbilde her. Hadde ikke han vært gjestfri, var det ingen av oss som kunne kalle oss Guds barn. Gjestfrihet er evangeliet i praksis.